Å kastrere eller ikke kastrere...

Drøye tre, snart fire måneder siden vi satte chip på Kovu er effekten i full blomst. Forandringene gir ikke rom for tvil om den har effekt...

Kovu har blitt mye mer energisk! Antageligvis har hormonene rett og slett tatt mye av energien hans og gjort ham til den bedagelige hunden han har vært. Han kan fortsatt sove dypt og høylytt, men har mye mer energi i kroppen og trenger mer tur og trening for å være fornøyd inne. Nærmere det vi forventet da vi skaffet oss ridgeback. Det er jo litt på godt og vondt, da det er lettere å engasjere ham i treningen, men siden vi ikke har vært vant til hvor mye han krever så har det tatt litt tid å tilpasse oss og finne riktig aktivitetsmengde, med konsekvens i form av noen ødelagte hundesenger og litt destruksjon av papirsøppel.

Ikke uventet har han blitt mer matglad. I den grad at han brøyter seg fram der det kan være mat, og er en del vanskeligere å kontrollere i forhold til fristelser. Men også lettere å trene, helt klart. Det er litt slitsomt med en hund på 40 kg som har matfokus som en gjennomsnittlig labrador, så fordelene er ikke uforbeholdne.

Det er i hovedsak de to tingene som har endret seg, foruten at han ikke blør lengre. Adferd rundt, forbi og mot andre hunder er i stor grad uforandret, noe jeg nok er litt skuffet over. Han bråker fortsatt mot unge hannhunder og stirrende border collier, og vil bort å hilse på alle andre. Samtidig så er det ikke verre enn "forventet", og med økt trenbarhet kan vi jo forhåpentligvis få bedre innkalling og kontakt.

Så er det avgjørelsen om vi skal kastrere "ordentlig" eller ikke. Det har vært en overgang med de forandringene som har skjedd, samtidig begynner vi å bli vant til det. Det er fordeler og ulemper med Kovu både før og nå. Og så er det lett å se ulempene der vi er akkurat nå, og glemme hvor ille det tidvis var før. Det skal neimen ikke være lett. I utgangspunktet skal blødningene gi seg etter en chip, men det kommer jo an på om hormonnivået kommer tilbake til gammelt nivå igjen. Det er tydelig at det fortsatt er en del hormoner der. Hvis det påvirker ham så mye som det ser ut til å ha gjort så kan det ikke være greit å være Kovu heller. For øyeblikket er tanken å la chipen gå ut og se hva som skjer, men spørsmålet er til stadig evaluering...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits