Kovu på utstilling og MH

Utstilling er ikke akkurat favorittbeskjeftigelsen vår, selv synes jeg egentlig utstilling er ganske slitsomme greier. Men jeg synes det er veldig greit å stille et par ganger for oppdretters del, og hvis Kovu skal gå i avl hadde det jo vært litt ok å få norsk championat til ham hvis han er god nok. Vi stilte på ett valpeshow i fjor, og fikk klar beskjed om at vi trengte mer trening. Jotakk, det kan man nok ikke si noe på.

I april fant jeg ut at det kunne være ok å få gått på en mindre utstilling før NKK Drammen, helst utendørs. Det var ingen utendørs som passet, så vi meldte oss på Dobermanklubbens utstilling på Letohallen i siste liten. Hun som hadde sagt hun ville stille ut Kovu for meg skulle jobbe den dagen, så jeg dro til Leto litt usikker på om jeg hadde handler. Det endte med at Liv Irene Lie stilte ham til CK og 2BHK. Absolutt fornøyde med det, og motivert for storutstilling en drøy måned senere.

I starten av mai gikk vi MH som eksamens-ekvipasje på et MH-beskriverkurs. Jeg fikk tips av AnetteH om dette, etter at vår andre MH-påmelding ble avlyst. Med litt ekstra tilrettelegging og lån av bil fordi vår egen fusket, dro vi opp til Kongsvinger. Jeg var veldig spent på hvordan Kovu ville fungere, spesielt på momentene der han skulle være løs. Han overrasket med å være ganske leken, men ellers ganske som forventet. Jeg var litt overrasket over hvor mye avstand han holdt til overraskelsesmomentene og spøkelsene, men han var stort sett som forventet, og såklart fullstendig uberørt av skudd.
MH-skjema her

På NKK Drammen var vi, igjen, med lånt bil da bilen hadde kommet seg så langt som inn på verksted... grytidlig opp om morgenen for å kjøre til Drammen, fjerde hund inn i ringen! Alle som egentlig kunne stille Kovu for meg hadde hunder som gikk samtidig, så jeg måtte stille selv denne gangen. Været var meldt veldig varierende, men holdt den første timen ihvertfall, så vi rakk å komme tørrskodd til en førsteplass i åpen unghund. Dommeren syntes han manglet litt for å få ck, litt skuffet over det, men fornøyd med dagen likevel.

Neste sjanse er på Bjerke, da satser vi på å spasere bort og ta en sløyfe eller to i august.

Den 6. juni ble Kovu 2 år, og jamen har vi ikke merket litt til den magiske "voksen-effekten". Den siste tiden har Kovu ihvertfall vært greiere å trene og hatt bedre kontakt ute, tilogmed kommet på innkalling med andre hunder som forstyrrelse. Kanskje er det håp?

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits