For en hund! (3 uker med Kovu)

Det str i boka at ridgeback ikke bare er en enkel hund ha. Og jeg merker STOR forskjell p Odin som valp og Kovu. Selv om jeg var uerfaren ser jeg n at vi hadde en ganske lett jobb med oppdra Odin, tross alt. Kovu er allerede en bestemt herremann med egne meninger, som sier ifra nr han ikke er fornyd med tingenes tilstand. Det er rett og slett mye hund, overalt!

En annen stor forskjell, som kanskje redder oss, er at Kovu er en relativt avslappet fyr. Han kan godt legge seg ned og ta en lur p teppet, i buret, eller helst i sofaen, opp/inntil oss. En god avknapp er gull verdt, og vi fokuserer en del p rotrening. Er han overtrtt og har glemt at han er sliten, s tar det knapt mer enn et minutt i buret eller p fanget fr han slokner.

Han er trygg og stdig, og selv om han er forsiktig i mte med andre hunder, s blir han fort framp. Han elsker mennesker, spesielt barn, og det er noe vi vil prve ta vare p, uten at han fr lpe ned alle barn han ser.

Frst den siste uken har han oppdaget at han nr opp steder ved hoppe opp med forpotene (kjkkenbenken og stuebordet), og det er p tide ta tak i det fr det utarter seg. Heldigvis er han veldig matglad, noe som gjr at vi greier fokusere litt p treninga ogs.

Han snorker og fiser som en mann. Sistnevnte har jeg tenkt prve gjre noe med, ved bytte fr. Nevnte jeg at han er matglad? Han spiser som en hest ogs, og flger trofast med ut p kjkkenet hvis noen skulle finne p ha noe der gjre. Det er rart se hvor fort det minker i btta til Kovu kontra Odin, som fortsatt er smspist til tross for "konkurransen" (de fr ikke faktisk spise hverandres mat).

Stikkord:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits