Late dager

Tiden går, og dagene er ikke så spennende egentlig. Odin er semipensjonert. I vinter har vi jobbet litt mer med søk, og han elsker det. Han er blitt ganske god på romsøk, og holder ut lengre enn meg når vi jobber med søk. Både på grunn av helsen min og utfordringene vi har hatt så har det blitt lite rally og lydighetstrening på oss det siste året. Det hjelper ikke på motivasjonen heller når det ikke fungerer. Men da jeg dømte et stevne i høst var det noen som gikk med hunden til en venn, og det gikk opp for meg at selv om Odin demper meg så er det jo ikke sikkert han gjør det med noen andre. Så var det selvfølgelig det å finne noen som både forstår Odin og metodene vi trener etter. I vinter har vi trent mer eller mindre regelmessig med Lisa, og vi nærmer oss første stevne. Vi har helt klart innarbeidet oss noen dårlige vaner i rallybanen, men Odin jobber betydelig bedre, og Lisa har løst noen av de øvelsene vi har hatt mest problemer med.

Kovu er seg selv lik. Han ble kastrert sist sommer på grunn av en cyste i prostata (heldigvis helt ufarlig) og har oppgradert til middels labrador i matveien. Det kommer godt med i treningen, og av og til kan han slå til med ganske pent arbeid på rallybanen. Fortsatt ganske avhengig av dagsform, men hvis han er heldig så får han prøve seg i konkurranseringen i løpet av året.

I dag er det siste dagen før båndtvangen slår inn, og vi gikk en siste tur i skogen i frihet på en stund. Under nøye oppsyn såklart, viltet er ikke noe mindre sårbart i dag enn i morgen. Det har slått meg at denne gangen gjør det en vesentlig forskjell for oss at båndtvangen kommer. Sakte men sikkert har innkallingen på hundene blitt så trygg at de har fått være stadig med løse denne vinteren. Men nå kommer våren, og jeg har en ambisjon om enten lydighet eller rallytrening på klubben en dag i uken for begge to. Odin vil få litt mer søksarbeid og Kovu får på seg kløven for å bruke litt mer energi på tur. Plutselig er det nok høst igjen.

Vintertid

Det har vært en rolig vinter på hundefronten. Like greit, siden det har vært så kaldt at det har vært utfordrende nok på de treningene vi har hatt med hundene.

På starten av året gikk vi passeringskurs hos Lundqvist med Kovu. Vi har gått flere gode kurs der, og et veldig bra passeringskurs tidligere hos Hund i Fokus, men følte at vi trengte litt oppussing på den fronten. Kovu passerer de fleste hunder uten problemer, men jeg vil gjerne ta tak i den lille andelen som av og til trigger ham. Som oftest jevngamle eller yngre hannhunder, eller settere. Jeg hadde litt forventninger til kurset, både på grunn av tilbakemelding fra andre, og god erfaring fra tidligere kurs. Vi lærte ikke så mye nytt, men det forventet jeg igrunn ikke. Jeg var litt skuffet over bruken av korreksjon, som ellers er veldig begrenset og kun under gitte forutsetninger på Lundqvist-kurs, men det er mange metoder der ute, og vi fokuserte mye på kontakt og mestring. For vår del fikk vi ikke jobbet så veldig mye videre, men vi fikk ihvertfall litt strukturert og tilrettelagte treningssituasjoner. Den største utfordringen var kanskje været som noen uker var så dårlig at vi fikk ganske lite utbytte av kurskvelden, siden Kovu helst ikke ville ut av bilen i det hele tatt, og ihvertfall ikke orket å bry seg om det kom en hissig hund forbi.

Gjennom vinteren gikk jeg og Odin på treningsgruppe hos Side ved side hver mandag, mest for å få litt fast trening i en ellers stille tid. Det ble så som så med struktur, men vi fikk trent litt på ting vi trenger å jobbe med. I mars gikk jeg og Odin baneutfordringskurs i rally, litt fordi vi ikke fullførte kurset i fjor. Jeg har litt delte følelser på dette med at vi har "pensjonert" oss fra rallykonkurranser. Jeg vil jo så veldig gjerne få det siste nappet til eliteklassen, og kanskje starte der, men samtidig er det så mye som skal stemme for at vi skal greie det, og det er like kjedelig hver gang en liten filleting ikke klaffer så vi ikke greier det.

Fra neste år kommer det imidlertid nytt regelverk for rallylydigheten, og jeg tenker å gå et par stevner med begge hundene for å få litt følelsen med klassene slik de blir. Noe lettere blir det nok ikke, men kanskje er vi heldige og det klaffer en av gangene, og jeg kan få mellomtittelen og starte i elite med Odin. Jeg venter i spenning på at utkastet blir lagt frem, og dommerseminaret der vi skal gå gjennom og lære oss de nye reglene.

Søksarbeid

Siden vi tar oss en pause fra rally så må vi jo ha noe annet å finne på. Jeg har aldri vært veldig interessert i søksarbeide. Jeg vil heller jobbe tett sammen med hunden, enn å stå og se på at den jobber. Samtidig er det jo en utmerket måte å aktivisere hunden på og bruke de naturlige sansene og instinktene deres. Ikke minst når jeg er i dårlig form og det er grisevær ute så er det greit å ha noe ok aktivisering inne. Men jeg siden jeg ikke har særlig greie på søkstrening så - hvor begynner man?

Jeg var så heldig å få plass på helgekurs i K9 Nosework på Lahaugmoen hundesenter med selveste Ron Gaunt, en av grunnleggerene bak sporten. I to dager oberverte vi hunder som lette etter godbiter i pappesker med stadig økende vanskelighetsgrad. Vi hadde også et par søk ute. Odin er ikke så glad i ustabile ting som kan falle på ham, så han jobbet mye bedre ute, uten alle pappeskene i veien. Nytt mål for vinteren: Å få Odin rå på å lette i pappesker.

Odin søker i pappesker, dag 2:

 

Vi har hatt et par økter hjemme, og introduksjon for Kovu. Kovu skjønte ikke helt poenget første gangen, men andre gangen suste han gjennom pappeskene som ingenting. Her må vi finne på nye utfordringer ganske raskt. Det er sjelden vi må dra ham bort fra trening, han går ofte fort lei. Men klart, her var det mat involvert, mat han kunne finne selv. Odin jobber også bedre allerede etter et par økter, og tør å dytte litt på esker for å flytte på dem og få dem til å falle ned og gi fra seg godbitene. Her har vi ihvertfall aktivisering en stund.

Før vi visst at vi fikk plass på helgekurset så meldte jeg meg på introkurs i smeller. Jeg ser absolutt nytten og gleden i sporten, men er litt småallergisk mot sånne "hyper" som blir kjempepopulære veldig fort. Men det skader jo ikke å prøve. Vi gikk gjennom innlæring og rammene for klasse 1, som er mer enn nok for å komme i gang og leke litt med det selv. Jeg kjøpte et sett med bokser, og brukte neste fridag på å snekre bane.

Med smeller sliter vi litt mer med begge hundene. Interesse for søksboksene er greit nok, men de har ikke noe begrep om at de må bruke nesen til å finne forskjellen på boksene. Vi fikk noen gode tips fra Merete som vi skal prøve for å få inn søkstankegangen (både for hund og eier), så får vi prøve litt videre.

Siden jeg er arbeidsledig for tiden blir det også litt ekstra tid til turer i skogen, og jeg prøver å få til minst et par turer i uka. Vi går gjerne på dagtid og litt lengre inn i marka hvor det er lite folk og fe, så hundene kan få løpt fra seg litt og brukt både kroppen og hodet i naturen. Vi koser oss veldig og håper at snøen har tenkt å drøye en god stund enda.

Pausetid

I juli var vi på clickercamp, som nok en gang var en lærerik opplevelse. Leif Ole Bygdnes holdt kurs i "kunsten å takle forstyrrelser", og konklusjonen for vår del var at grunnferdighetene sitter for dårlig. Slett ingen stor overraskelse, jeg er ofte utålmodig, og bruker ikke mye tid på det. Faktisk har jeg ikke pusset noe nevneverdig på grunnferdigheter på noen år, så planen er å fokusere MYE på det framover.

Bedre flyt i grunnferdighetene hadde nok også hjulpet oss mye med rallybanene. Det ble aldri noe napp til rally-NM, selv om vi gikk ganske bra i Sandefjord. Selve NM-helgen gikk Odin tre flotte løp, men ingen kvalifiserte til napp, dessverre. Det skyldes sannsynligvis en kombinasjon av litt skrukkete grunnferdigheter, at jeg sliter med å få Odin på rett energinivå og holde ham der uten at han tipper over, og litt dagsform på oss begge to. Alt må liksom klaffe. På grunn av dette har jeg bestemt meg for at vi tar oss en lang pause fra rallykonkurranser, kanskje legger vi opp helt. Vi kommer absolutt til å fortsette å trene rally, men jeg stiller ikke i flere konkurranser før jeg vet at vi kan ordentlig samtlige øvelser i klasse 3 og elite, og at jeg kan forvente at vi kan gjennomføre dem i en bane uten at dagsformen tilfeldigvis er på topp den dagen.

Til tross for småproblemene vi sliter med så har Odin vært veldig fin å jobbe med i sommer, og vi har hatt det veldig fint sammen på trening - og det er jo det viktigste! Siden jeg har vært arbeidsledig siden mai har det biltt litt mer enn normalt av turorientering i skogen med begge hundene også, veldig koslig for alle involverte. Akkurat nå har vi en pause både hundene og vi. Odin er på luksusferie hos mine foreldre mens vi er på ferie i USA. Kovu deler tiden sin mellom to hyggelige hundepassere i Oslo som nok også skjemmer ham bort med kos og tur.

Ikke forlat meg!

Rett som det er ser jeg hunder som er bundet utenfor butikken, mens eier angivelig er inne en tur og handler litt. Det er et koslig nok syn i seg selv, men er det egentlig så lurt? Det er mange gode grunner til å ikke gå fra hunden bundet og uten tilsyn på offentlig sted.

Hundeloven §5 sier:

§ 5.Forbud mot å gå fra bundet hund
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser. Ved nærmere beskrivelse er "rett ved" innenfor 5 meter.

I § 3 Generelle aktsomhetskrav står det også:
En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser. Blant annet skal hundeholderen søke å avverge at hunden eller hundeholdet skaper utrygghet for andre.

En bundet hund uten tilsyn, uansett hvor snill den er, kan skape utrygghet for andre. Jeg vet om folk som ikke hadde turt å gå inn i en butikk dersom det stod en hund bundet ved inngangen. Som hundeeier er det vårt ansvar å ikke gjøre hverdagen problematisk for andre. Dersom du går fra hunden bundet på offentlig sted så har du faktisk ikke kontroll over hva hunden foretar seg i forhold til omgivelsene, selv om den har begrenset rekkevidde. Rent bortsett fra lovverket er det flere gode grunner til å ikke gå fra hunden bundet på offentlige steder. Du har hverken kontroll på hva hunden gjør med omgivelsene, eller hva omgivelsene gjør med hunden.

  • Er hunden din trygg alene? Mange hunder liker ikke å bli forlatt, og spesielt ikke på et fremmed sted. Sitter den faktisk bare rolig og venter, eller har den resignert fordi den er bundet og ikke kommer seg noe sted?
  • Hunden kan bli stjålet. Selv om dette kanskje er den minste risikoen ved å gå fra hunden så er det ikke helt ukjent at det skjer.
  • Hunden kan bli plaget, bevisst eller ubevisst. Dette er kanskje min største frykt for hunder som står alene. Det er ikke alle som har lært, eller følger regelen om at man ikke skal gå bort til fremmede hunder uten å spørre eieren. Og selv de som vet det gjør dumme ting iblant. Hunden din sitter bundet, uten mulighet til å forsvare seg eller komme unna hvis noen gjør noe den er ukomfortabel med. Og det er kjipe folk der ute, som plager dyr bare for gøy. Som barn gikk jeg selv bort til en schæfer som var bundet utenfor butikken, for å kose, - og ble bitt/rispet i ansiktet av en leken unghund. Hadde foreldrene mine vært hysteriske hadde hunden blitt krevd avlivet. Hverken jeg eller hunden mente noe vondt med det. Og selv om foreldrene mine sikkert burde passet bedre på, så var det hundeeierens ansvar.
  • Andre hunder kan komme bort. Din hund er bundet, og har ikke mulighet til å trekke seg unna, og har begrenset mulighet til å bruke kroppsspråket ditt. Om "feil" hund kommer bort og det blir slosskamp er det kanskje den andre eierens ansvar - men det er din hund som får lide for det.

Det er kanskje koslig å ta med hunden på en rusletur for å kjøpe is. Men gi heller hunden turen sin, og ta den ekstra runden for is etterpå, uten hunden? Eller gå to sammen, så den ene kan passe hunden utenfor mens den andre handler. Mye tryggere for alle parter.

Hundelufter

Hundelufting er en relativt ny greie i Norge, men de siste årene har markedet vokst, og i Oslo popper det opp hundeluftertjenester over en lav sko. Det er alt fra organiserte firmaer med flere ansatte og store varebiler, til enkeltpersoner som tar med seg en hund eller to ekstra i personbilen sin. Selv har jeg litt blandede følelser for dette. Det er såklart fint at hunder får aktivitet og sosial omgang når eierene kanskje ikke har tid og kapasitet til det selv, eller når det blir lange arbeidsdager alene hjemme. Dette er noe jeg mener man bør tenke på før man skaffer seg hund, men man kan ikke alltid planlegge alt heller, som at man bytter jobb, at man får en hund med separasjonsangst, eller andre ting. Med kronisk sykdom kan jeg selv fort havne i en situasjon der jeg kan bli avhengig av hjelp med lufting for å kunne fortsette å ha hund.

Uansett mener jeg at det er utrolig viktig at man tenker litt over hvem som skal gå tur med hunden din og hva du faktisk får. Det er jo ingen kunst å gå tur med en hund, eller tre, er det vel? Nei, stort sett er det såklart ikke det, men turen handler om så mye mer enn akkurat det å gå rundt Sognsvann sammen med tre andre hunder. Og en ting er alt som KAN skje når du selv er ute på ettermiddagsturen, men hva med alt som KAN skje når en annen person er ute på tur med ikke bare din, men flere andre hunder? Jeg har selv to hunder, der den ene ikke er så glad i fremmede hunder. Jeg har etterhvert møtt et utvalg hundeluftere på tur, og det er ikke alle som imponerer med hvordan de håndterer jobben sin.

  • Løse hunder ute av kontroll
  • Varebil parkert i solen mens hundelufter er ute med halvparten av de 10 hundene på dagens plan (det var kanskje ikke sol der da hundelufter gikk avgårde?)
  • Så mange hunder at hundelufter ikke greier å holde igjen når de trekker avgårde for å hilse (på min hund som bjeffer og kjefter og tydelig viser at han ikke vil hilse)
  • Brudd på båndtvangen, løse hunder i Oslomarka i områder med sårbart vilt
  • Hundelufter som går 100 meter inn i skogen og setter seg og tar en røyk før de går tilbake til bilen

Her er ihvertfall noen ting jeg tenker på når jeg ser en ny hundelufter på markedet.

Bakgrunn/utdanning. Har den som skal gå tur med hundene noe kjennskap til hund og adferd utover "har vokst opp med og er veldig glad i hunder"? Hundelufteren skal ikke bare matche hvilke hunder som passer sammen på tur, men kunne lese og håndtere hunder i møte med resten av omverdenen. Ting som din hund ellers ikke reagerer på kan bli kjempefarlig dersom en annen hund i gruppa er redd for det. Dynamikken i en turgruppe som ellers fungerer bra kan endre seg drastisk dersom en fremmed løshund plutselig kommer løpende inn i flokken. Man trenger kanskje ikke en master i dyreadferd for å være hundelufter, men jeg mener at om man skal tilby en profesjonell tjeneste så bør man ha en grunnleggende kunnskap om hund, adferd og språk.

Transport. De fleste hundeluftere går ikke tur direkte fra huset ditt, men samler opp flere hunder i bilen og kjører til turområder i marka. Hunder SKAL sikres i bil. Det tryggeste er bur, og hunder som ikke bor i samme hus bør absolutt ikke dele bilbur. Det går stort sett bra, men om bilen må bråstoppe eller noe skjer så kan hundene fort skade hverandre dersom de blir skremt eller skadet selv.

Antall hunder. Jeg har sett hundeluftere med 6-7 hunder, halvparten løse. Hvor stor kontroll har du da? Går alle hundene overens, også hvis de møter en fremmed hund som utagerer i det de passerer? Hvis to av hundene begynner å sloss, vil de andre kaste seg inn i kampen eller gå unna? Her må man såklart se an størrelse og alder på hundene, men som hovedregel mener jeg at det ikke bør være mer enn 3-4 hunder per person.

Tur type og lengde. Hva tilbyr hundelufteren, og hva får hunden din faktisk? Med henterunder i bil så kan det fort bli noen timer med oppbevaring i bil i løpet av dagen. Det er hundeluftere som kjører til parker og jorder og bare slipper hundene løs for å lufte seg selv, og samler dem inn igjen etter en times tid. Ikke bare er dette brudd på hundeloven store deler av året, men det kan være stressende for hunden, og ikke nødvendigvis trygt, hvis ikke hundelufteren har tilstrekkelig med kontroll på alle hundene i møte med folk, dyr og trafikk. Noen hundeluftere skriver logg og poster bilder på nett av turene sine, noe jeg synes er veldig bra.

Forsikring/ansvar. Er hundelufteren forsikret, og krever de at kundenes hunder er forsikret? Hva skjer hvis en hund skader en annen, blir skader på tur, eller gjør skade på en annen hund eller noen man møter på tur? Uhell kan alltid skje, og det er kjedelig å ende opp med en kjemperegning hvis det skjer noe og det ikke er forsikret.

Det er mye å tenke på, og kanskje ikke lett å finne noen som oppfyller alle mine kresne kriterier. For min del tenker jeg at det er vesentlig både for min egen og andre hunders sikkerhet. Pris spiller også en rolle for mange, og naturlig nok tjener man mer penger jo flere hunder man kan ta med seg. Dette kan fort gå på bekostning av kvalitet på tjenesten, i form av kortere turer på hver hund, flere hunder i samme bilbur og for mange hunder på hver tur til at hundelufter har kontroll. Hvem lufter hunden din?

Dommerutdanning og mer kurs

Den 10. mai hadde jeg dommereksamen og er dermed godkjent dommer i rallylydighet. Spennende og morsomt. Årets stevner er jo allerede planlagt, så det blir ikke så mye jobbing i år, men jeg har takket ja til å dømme et par uoffisielle klubbstevner. Før eksamen hadde jeg 3-4 treningsstevner, og så to stevner med skyggedømming for andre dommere. Det har vært utfordrende og spennende, og mest morsomt. Men såklart litt skummelt også, å stå midt i ringen og avgjøre hver deltakers skjebne.

I januar var Odin hos mamma og pappa, men etter det har vi gått en del kurs. Mest har vi gått rallykurs hos Side ved Side, men det har også blitt språkseminar hos Lundqvist, og to dagers lydighetsleir med Maria Brandel og Siv Svendsen. Vi har fått til mye og kommet litt videre, men sliter fortsatt med snusing i starten av banene. På lydighetsleir denne uken testet vi en del fremgangsmåter, og i helga er det dobbeltstevne i Sandefjord hvor jeg skal prøve ut noen av teknikkene vi har jobbet med. Drømmen er å få det siste nappet til elite så vi kan delta i NM i august.

Det siste året har Odin fått flere rare "greier", blant annet med bjeffing om kvelden/natta, mer døv på tur og litt andre ting. Jeg mistenker at lille gullet mitt begynner å bli gammel. Han blir 9 år i august, men det er såklart ingen alder for en gårdshund, og han skal bli minst dobbelt så gammel!

Kovu er seg selv lik, bedagelig og kosete. På senvinteren gikk effekten av den kjemiske kastreringen ut, og endringene var markante. Hunden var fullstendig døv i løpetidsperioden i vår, han spiste lite, og til slutt begynte han å blø igjen. Etter samtale med veterinær satte vi en ny chip, en "liten" chip denne gangen, med tanke på å kastrere ham kirurgisk. Det føles litt som et nederlag, men samtidig tror jeg ikke han har det noe bra med å gå rundt å være konstant opphisset. Det er snart to måneder siden vi satte chipen nå, han er fortsatt tynn, men har lagt på seg litt.

På språksminaret til Lundqvist fikk Kovu igjen bevist at han er en språksterk hund, og taklet alle møtene veldig fint. Jeg var litt spent på om det var noen hunder som ville greie å provosere ham, men han er veldig fin og tydelig i møte med andre. Veldig deilig å ha en hund jeg kan stole på i møte med andre, selv om han noen ganger reagerer i bånd.

I juli er det ny clickercamp, denne gangen er det bare jeg og Odin som skal på kurs for å lære å takle forstyrrelser. Men vi drar opp hele gjengen, og håper på en like fin helg som i fjor!

Odin til fysioterapeut + Dommerkurs

Vi har konkurrert litt i år også, men etter suksessen i fjor høst så har resultatene uteblitt. Vi har hatt et par ok runder, som for eksempel på Brekke i april, men i Fredrikstad i juni, og så på Morokulien, så har vi slitt med dårlig motivasjon og lite kontakt og fokus. Vi har jo slitt en del med snusing før, men jeg har hatt på følelsen at det har vært noe annet med dette. Vi skulle egentlig få en fysioterapeut til å se på Odin i sommer, men det rant litt ut i sanden. Men etter et par ganske dårlige runder på Morokulien så bestemte jeg meg for å begynne å sjekke der.

Det er ikke tvil om at vi også har et motivasjoneproblem, og dermed begynner prosjet FVF (fri ved fot). Så lenge jeg får Odin til å følge villig og motivert så er det ikke så mye vi ikke kan av rallyøvelsene. Så framover er det full fokus på det, en del grubling og tankeutveksling med flinke hundetrenere og mye godbiter.

Når det kommer til det fysiske, så var det "heldigvis" en fysisk grunn til noe av problemene, og ikke noe alvorlig. Spesielt fordi snurr og dekk har vært vanskelige øvelser så har jeg mistenkt noe fysisk, selv om han hopper og spretter når det passer ham. Odin har på et eller annet tidspunkt fått seg en strekk eller belastning på muskelen på venstre skulder, som gradvis har utviklet seg til en veldig stiv muskel, og såklart tilsvarende problem på grunn av avlastning på høyre side. Super-fysio Hilde Iren løste opp både her og der, og jeg synes allerede at jeg merker en helt annen bevegelighet og treningsglede hos Odin.

I september var det rallystevner nesten hver helg på terminlisten, så jeg måtte velge og vrake litt. Når formen i tillegg var litt usikker så var jeg veldig i tvil om vi skulle melde på stevne i Sarpsborg siste helgen i september, og enda mer usikker når det viste seg å være i ridehall. Jeg innså at jeg kom til å angre om vi fikk en forbedring og kunne startet, så vi er påmeldt, og med fysioterapien og et par innetreninger i Sinsenhallen så er det tilogmed en liten sjanse for at vi blir startklare. Etter det blir det kanskje et stevne eller to på Hadeland i løpet av vinteren, men ellers blir det full fokus på treningsdømming.

Jeg har nemlig vært på dommerkurs, og startet utdanningen for å bli rallydommer. Kurset var veldig interessant og lærerikt, og det skal bli spennende å sette mye av det ut i praksis. Et av de vanskelige temaene er korrigering i (og rundt!) ringen og hvor grensene går og hvordan vi bør håndtere det. Jeg tror ikke jeg skal si så mye mer om det her, det er kanskje verdt en egen bloggpost. Men i skrivende stund venter jeg ihvertfall på tilbakemelding på skriftlig eksamen, og når den (forhåpentligvis) er godkjent så kan jeg starte å treningsdømme.

Clickercamp 2014

Første helgen i juli pakket vi bilen og kjørte til Finnskogen, hele gjengen, for en langhelg med kurs og sosialt samvær med masse hundefolk. For min del er det første gang jeg har vært med på en så stor hundeleir, siden en ukes leir sannsynligvis er for mye for helsa, og at vi som oftest har en del annet på planen om sommeren. I sommer har jeg dessuten begrenset med feriedager pga. ny jobb i fjor.
Det fine med Clickercampen var å kunne velge og vrake i korte kurs etter smak og behag.

Det var veldig hyggelig å treffe kjentfolk fra ulike kurs vi har gått tidligere, eller som vi kjenner via klubber eller nettfora. Og ikke minst at alle der har en felles filosofi og bakgrunn for treningen, om ikke 100% med klikker, så med positiv forsterkning som verktøy. Og gode instruktører som kan finne gode løsninger på de problemene man støter på av og til, og mer masse erfaring og kunnskap.

Odin og jeg startet lørdag og søndag med rallykurs med Anna Larsson. Kurset var rettet mot alle nivåer, og de to andre på kurset var klasse 1-nivå. Heldigvis var vi bare 3 ekvipasjer, så kurset ble litt skreddersydd etter ønske og behov. Og god grunntrening trenger man jo uansett nivå.
På lørdag startet vi ganske enkelt med litt fri ved fot, og et par teknikker for både nyinnlæring og forbedring. Så gikk vi over på baklengskjeding, noe jeg personlig er altfor dårlig på. For vår del var det kombinert med avstandsbelønning som jeg nylig har begynt å jobbe mer med, og fikk litt utfordring, og framgang, der.
Søndag jobbet vi med rygging, sideforflytninger, startrutiner, litt mer baklengskjeding, og til slutt slalom. Den siste var på forespørsel fra meg, siden det er en av de vi mangler litt på for eliten. Vi er godt på vei etterhvert, og må igrunn bare trene mer for å få stabilitet på øvelsen. Til tross for varmen jobbet Odin ganske bra hele helgen.

Sånn utenom det tekniske så lærte jeg mye om rallylydighet i Sverige, som har en god del forskjell fra oss. Blant annet gjør de alle øvelser på både høyre og venstre side og både i springmarsj og sakte marsj. Jeg tror nok mange norske ekvipasjer hadde fått en utfordring der borte.

På søndag kveld var det foredrag om Den viktige leken med Tobias Gustavsson, og for vår del kurs neste dag, med Kovu. Til tross for at jeg startet å jobbe ganske tidlig så har Kovu utrolig lite interesse for lek og gjenstander. I likhet med alt annet så har det blitt litt bedre etter den kjemiske kastreringen, men jeg kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har fått ham i lek det siste halvåret.

Først startet Kovu dagen med et halvt kilo kjøttboller, mens vi spiste frokost. Kjøttbollene var tenkt som belønning på kurset, og med mett hund og varmt vær så var jeg særdeles skeptisk til potensialet for dagen. Kovu overrasket stort, og lekte ganske heftig med både meg og Tollef den første økten. Senere dabbet det ganske fort av, men vi fikk litt framgang og litt tanker på teknikker og mål for lekingen med Kovu. Konklusjonen, noen lekeidiot blir han aldri. Men med 40 kg hund så er det egentlig helt greit.

Til tross for ymse værmeldinger og bagen full av regntøy og ulltøy så var det godt og varmt alle tre dagene. På godt og vondt såklart, både hunder og eiere ble ganske fort slitne i varmen, men det var deilig å slippe å være kald og våt, som fort kunne vært et alternativ. Heldigvis var det også stort sett litt vind, så vi slapp unna den verste myggen.

Det var ganske deilig å komme hjem på mandag, etter tre dager med jobbing både fysisk og mentalt for både to- og firbeinte. På en måte skulle jeg veldig gjerne vært lengre, men ingen av hundene hadde vært noe særlig å trene med flere dager i strekk, og sannsynligvis ikke jeg heller. Men vi tar nok turen igjen neste år, dersom anledningen byr seg.

Sesongstart

De siste årene har det vært flere rallystevner vinterstid, men våren er sesongstart for vår del. Da vi rykket opp i klasse 3 for et års tid siden brukte jeg opprykket med en gang, selv om vi ikke var helt klare. I ettertid har jeg angret litt på det, og planlagt å kose meg lenge i klasse 3 og få et stabilt  nivå før vi tar opprykket til elite.

Men den gang ei. Av ulike årsaker vurderer vi å flytte utenlands igjen for en periode, og da vil jeg jo gjerne prøve å få championatet til Odin før det skjer. Og det er ikke akkurat gjort i en fei, så da gjelder det å komme seg opp i elite så snart som mulig. Så det som skulle være en "kose-sesong" med noen få konkurranser og mye trening blir i stedet et spørsmål om hvor mange stevner vi greier å få med oss, og for en gangs skyld litt press på å gjøre det bra. Nå blir ikke hverken Odin eller jeg jaget hjemmefra om vi ikke greier den tittelen, men det hadde jo vært morsomt.

Så til tross for fjorårets avgjørelse om å ikke konkurrere mer innendørs (Odin blir ubekvem med så mange hunder tett på, så blir jeg stresset, så blir han stresset, osv...) så meldte jeg på til Hadeland hundeklubb i starten av april. Dommer var Irene Heggen, banen var perfekt for oss uten noen vanskelige øvelser, og jeg kommenterte under briefingen at "om dette går dårlig kan jeg ihvertfall ikke skylde på hunden".

For å få Odin høyt nok "på" i konkurranse så bruker jeg en leke rett før vi skal inn, som jeg sniker unna like før start. Uheldigvis fikk Odin øye på det denne gangen, og da var løpet kjørt for vår del. Allerede fra første øvelse var Odin på vei for å snu og finne leken sin, og var ukonsentrert resten av løpet. På et tidspunkt var han såvidt utenfor ringen før jeg fikk ham inn igjen. For første gang i mitt liv har jeg opplevd å få poengtrekk på samtlige øvelser! Men vi kom oss gjennom uten disk i alle fall. Og framover skal vi trene mye på å legge leken ved siden av treningsbanen, så får vi se.

I dag var det stevne i min egen klubb, praktisk nærme, i strålende sol. Jeg var veldig spent siden vi har slitt en del med fokus og konsentrasjon i det siste, men Odin var i toppform og det var ingen øvelser som vi sliter med. Dessverre måtte vi repetere en øvelse fordi han la seg i stedet for å sitte, og det var de tre poengene vi manglet for å rykke opp i elite. Men Odin var med hele veien og gikk nydelig, så jeg håper at vi greier å holde på motivasjonen gjennom sesongen. På grunn av flere familiebegivenheter går vi glipp av en haug med stevner i slutten av mai og begynnelsen av juni, men etter det er det fullt fokus og satsing på rallystevner!

Å kastrere eller ikke kastrere...

Drøye tre, snart fire måneder siden vi satte chip på Kovu er effekten i full blomst. Forandringene gir ikke rom for tvil om den har effekt...

Kovu har blitt mye mer energisk! Antageligvis har hormonene rett og slett tatt mye av energien hans og gjort ham til den bedagelige hunden han har vært. Han kan fortsatt sove dypt og høylytt, men har mye mer energi i kroppen og trenger mer tur og trening for å være fornøyd inne. Nærmere det vi forventet da vi skaffet oss ridgeback. Det er jo litt på godt og vondt, da det er lettere å engasjere ham i treningen, men siden vi ikke har vært vant til hvor mye han krever så har det tatt litt tid å tilpasse oss og finne riktig aktivitetsmengde, med konsekvens i form av noen ødelagte hundesenger og litt destruksjon av papirsøppel.

Ikke uventet har han blitt mer matglad. I den grad at han brøyter seg fram der det kan være mat, og er en del vanskeligere å kontrollere i forhold til fristelser. Men også lettere å trene, helt klart. Det er litt slitsomt med en hund på 40 kg som har matfokus som en gjennomsnittlig labrador, så fordelene er ikke uforbeholdne.

Det er i hovedsak de to tingene som har endret seg, foruten at han ikke blør lengre. Adferd rundt, forbi og mot andre hunder er i stor grad uforandret, noe jeg nok er litt skuffet over. Han bråker fortsatt mot unge hannhunder og stirrende border collier, og vil bort å hilse på alle andre. Samtidig så er det ikke verre enn "forventet", og med økt trenbarhet kan vi jo forhåpentligvis få bedre innkalling og kontakt.

Så er det avgjørelsen om vi skal kastrere "ordentlig" eller ikke. Det har vært en overgang med de forandringene som har skjedd, samtidig begynner vi å bli vant til det. Det er fordeler og ulemper med Kovu både før og nå. Og så er det lett å se ulempene der vi er akkurat nå, og glemme hvor ille det tidvis var før. Det skal neimen ikke være lett. I utgangspunktet skal blødningene gi seg etter en chip, men det kommer jo an på om hormonnivået kommer tilbake til gammelt nivå igjen. Det er tydelig at det fortsatt er en del hormoner der. Hvis det påvirker ham så mye som det ser ut til å ha gjort så kan det ikke være greit å være Kovu heller. For øyeblikket er tanken å la chipen gå ut og se hva som skjer, men spørsmålet er til stadig evaluering...

Stevneoppsummering og kastrering

I slutten av mai gikk vi LP1 igjen, denne gangen på Brekke. Det gikk ikke så bra denne gangen heller, Odin var umotivert og snusete - men han gjorde alle øvelser (med unntak av hinderet som han løp forbi!) og dekkøvelsene var fine. Avstandskommandoen kan vi fortsatt ikke skikkelig, så den droppet vi. Så ble LP lagt på hylla til fordel for klargjøring til rallylydighet igjen.

Vi startet i Horten i august for å få en formtest før Morokulien. Det var tordenvær og noen kraftige regnbyger, men opphold da vi skulle gå. Odin var fint med rett før start, men da vi gikk inn i ringen så skjedde det noe og han begynte å dempe etter to skilt, jeg måtte mase og lokke ham gjennom hele banen. Dette til tross, vi disket i hovedsak på at jeg tok feil av høyre og venstre helomvending. Etter vendingen ville han ikke legge seg, så løpet var uansett kjørt.

De to siste stevnene viste da at vi trenger å jobbe med motivasjon og intensitet igjen. Vi trente innimellom i løpet av bilferien i England, og kom hjem en uke før Morokulien. Siden jeg var arrangør startet vi kun tre av de fire stevnene, og disket alle tre. Men Odin hadde kjempefin intensitet hele veien, og to av diskene var helt og holdent min feil, da jeg hoppet over et skilt og hadde en dårlig  under marsj-øvelse. Uansett var jeg kjempefornøyd med innsatsen til Odin, han hadde akkurat det vi trenger for å komme videre.

I Askim tre uker senere var Odin så høy før stevnet at jeg måtte få noen til å holde ham mens jeg briefet banen - han kunne ikke ligge i tøyburet. Han gikk veldig fint på banen, men snuste litt i starten og fikk en veldig dårlig under marsj-øvelse, igjen, så jeg trodde vi disket der, men den gang ei. Tredje plass, 190 poeng og vårt første napp til eilte, og dermed hadde vi nådd årets mål! 2. november starter vi igjen på dobbeltstevne i Drammen i håp om å kanskje få et napp til denne sesongen. Vi har jobbet mye med dekk under marsj og avstandskommandering i det siste - så mye at Odin ofte legger seg når han ikke skal, så det må vi jobbe med fram til da.

I august var vi også to uker på bilferie i England, og hundene var med. Bilturen nedover var drøy, spesielt den ene dagen med 14 timer i bil, kun med korte stopp. Men det var vel verdt det, hundene fikk turer i nasjonalparker, løpe på store sandstrender, med på pub og museer, og ikke minst flere dager med fottur i Peak District. To uker der de kom ut på forskjellig sted hver gang de var ute av bilen, og overnatting på motell, hostel, telt og leilighet/cottage var ikke noe problem, og jeg tror hundene storkoste seg mesteparten av tiden.

I skrivende stund er det 11 dager siden vi satte kastreringschip på Kovu. På tross av passeringsproblemene hadde jeg jo satset på å ikke gjøre det, selv om han har ganske høyt hormonnivå. Men når han begynte å blø fra underlivet på grunn av høyt hormonnivå var det på tide å gjøre noe. Dyrlege utelukket heldigvis problemer med prostata, så forhåpentligvis blir vi kvitt problemet, og kanskje litt av snusingen og fokuset på andre hunder i samme slengen med kastrering. Foreløpig merkes det ikke noe særlig, tvert imot har han vært ganske ivrig og snusete de siste par dagene. Men angivelig så skal chipen gi en liten "hormontopp" før den begynner å virke, så jeg regner med at vi ser endring i løpet av et par uker.

Ettersom de vi bruker som hundepassere får seg egne hunder eller flytter på seg så har vi vært på hunderpasserjakt til Kovu igjen. Han har allerede vært to ganger hos en veldig hyggelig jente, og det går veldig bra. I løpet av nærmeste framtid skal han en tur til en annen potensiell hundepasser for å se hvordan det går, og da håper vi at vi er dekket fremover så vi slipper å kjøre den lange turen til Molde for å levere og hente hund når vi skal på utenlandstur i vinter!

Stikkord:

Hva skjer?

Long time, no see?

Vinteren har vært lang, og vi har vel strengt tatt ikke gjort så fryktelig mye. Eller, vi har gjort en del, men så veldig mye spennende har det ikke skjedd. I august startet vi på ny Canis-cup med Aase, som vi etter 6 ganger vant superhund-klassen på. Vi fikk begynt å jobbe litt mer med lydighetsøvelsene, og endelig er fellesdekken på plass, som vi har jobbet så lenge med å få til! I september var vi på Morokulien og gikk rally, men ettersom vi mangler flere øvelser i klasse 3 så ble det ikke så mye å ta med seg. Kovu fikk også prøvd seg, men var ikke særlig entusiastisk, det ble en disk med Tollef og en sisteplass med meg.

I oktober begynte vi på grunnkurs hos Lundqvist hundeskole med Kovu. De er anbefalt av mange, og jeg har hatt lyst til å gå kurs der en stund, men grunnkurset deres er ganske krevende ift. tid. For det første har de en hel dag med teori (mye bra, om enn ikke voldsomt mye nytt for oss), og deretter fire uker med to kurskvelder hver uke, hver kveld på 2 timer. Oppfølgingen er forøvrig veldig god, og i løpet av grunnkurs og videregående kurs som vi har gått i vinter så har Kovu blitt en del mer trenbar i forhold til kontakt og godbiter. Dessverre sliter vi fortsatt en del med passeringer i perioder. I tillegg begynner gutten å bli voksen, og synes slett ikke at andre hannhunder nødvendigvis trenger å befinne seg innenfor hans synsrekkevidde...

I januar begynte Odin og jeg på konkurransegruppe hos Canis, for å få på plass de siste øvelsene til lydigheten. Målet for kurset var at alle skulle starte klasse 1. Vi hadde mange gode treninger inne, og Odin har blitt utrolig flink på fellesdekken, så flink at vi har begynt å trene litt med skjult fører! Resten av øvelsene sitter relativt greit, men unntak av avstandskommanderingen som vi står helt fast på. Der må vi finne på noe lurt, for vi er stadig like fast, men vi har ihvertfall prøvd oss i offisiell konkurranse (som vil få en egen bloggpost).

Vi skal starte i LP1 en gang til, før vi "legger opp", for en stund ihvertfall, og fokuserer fullt og helt på rally igjen. Vi går rallykurs for klasse 3 hos Merete, og målet er å bli klar til å starte på Morokulien igjen. Det blir litt travlere i år med arrangøransvar, men satser på å få startet tre stevner der ihvertfall. Det får være årets målsetning, det, og å blogge litt oftere om hundene. :)

 

Stikkord:

Direkte opprykk til klasse 3!!!

I går gikk vi rallystevne i Drammen Brukshundklubb. Det var et enkeltstevne, og for min del deltok jeg mest som trening for klasse 2 til Morokulien om to uker. Odin gikk veldig bra, og bedre fra starten enn tidligere. Jeg ble likevel overrasket over at ikke bare ble vi nr. 2 i klassen, men fikk 190 poeng og dermed DIREKTE OPPRYKK!!! Jeg er så utrolig stolt av oss begge at vi har fått til dette. Målet for Morokulien om to uker var å få minst et napp til for opprykk, men vi går nok likevel klasse 2 der for treningens del. Kovu var med på stevnet, og var tilskuer. Han var relativt grei og avslappet selv om det var en del hunder rundt. Vi tok en tur innom Drammen hundepark etterpå for hans del, men han var sliten etter stevnet og ikke så veldig interessert i de andre, og ble villig med meg hjem etter ganske kort tid.

Vi har også begynt på nytt Caniscup-kurs, og trener på første øvelser "gå rundt stol" og fellessitt. Den førte øvelsen er jo nyttig for klasse 3 i rally når han skal gå rundt kjegle med stå. Hovedmålet med kurset for vår del er selvekonkurransetreningen og få topp motivasjon helt fra start!

Kovu ble stilt ut på Bjerke, denne gangen av Kristin. En hund i klassen før oss trakk seg på tannvisninga og fikk KIP, så jeg var veldig spent ettersom Kovu trakk seg på Drammen og hos dyrlegen en uke tidligere. Kovu trakk seg en god del på tannvisninga men dommer fikk lov til å ta på resten av kroppen og gav ham blått. Ikke helt fornøyd, men definitivt bedre enn KIP! Nå trener vi masse på å ta på og se på. En mulig årsak til at han har begynt å vegre seg litt er at vi har vært og tømt analkjertler to ganger nå, og han har tydelig hatt vondt der. Vi har begynt å gi tørrfôr igjen, siden han rett og slett fikk for lite/tørr avføring med bare Vom og Hundemat til at han får tømt kjertlene på naturlig vis.

Ellers skal Kovu debutere i rally på Morokulien, siden vi likevel skal dit alle sammen. Tollef skal gå en klasse 1 første dagen, og jeg andre dagen. Det er mest for moro skyld, men om han har en god dag så kan det gå bra å komme gjennom en klasse 1-bane uten disk.

 

 

Stikkord:

Rally-Odin i farta!

I mai begynte vi på Canis-cup med Aase. Cupen er et konkurransekurs, på den måten at man får en øvelse for hver gang, som man konkurrerer i neste gang, i ring med poenggivning, omtrent som en lydighetskonkurranse. Øvelsene var en kombinasjon av rally-lydighet, hverdagslydighet og konkurranselydighet. Noen av øvelsene kunne vi veldig bra fra før, andre var ting vi måtte jobbe litt med, som fellesdekken. Odin har ofte vært veldig variabel, og i løpet av kurset opplevde jeg det flere ganger. Jeg fant etterhvert ut at vi måtte jobbe mye med lek og få ham høyere "opp" før vi startet. Men han kunne likevel være helt med før vi gikk i ringen, og så falle helt sammen når vi kom inn i ringen, uten at jeg gjorde noe spesielt. Men vi fikk i det minste trent på å konkurrere med løs hund, og det gikk relativt bra.

I midten av juni var det firdobbelt rallystevne i Sandefjord, og det var en grei mulighet for oss etter at årets stevne i Oslo ble avlyst. Det har gått veldig bra på trening det siste halvåret, og vi har trent ganske mye løs. Værmeldingen var pøsende regn to dager i strekk, så jeg var veldig spent på hvordan det ville gå. Vi startet som planlagt det første stevne i klasse 1, og Odin gikk kjempefint. Han brukte et par-tre hindre på å komme ordentlig i gang, etter det var han med hele tiden. Dessverre har han en uvane når han er giret, med å hoppe bortover i "fri ved fot", og dermed fikk vi mye trekk for fysisk kontakt. Men absolutt ikke det verste å få trekk for, en glad hund! En tredjeplass med 181 poeng ble det likevel, og sløyfe på årets første stevne!

Etter at det første stevnet gikk så bra bestemte jeg meg for at det var på tide å gå opp i klasse to. Vi kan alle øvelsene, og bånd eller ikke er egentlig ikke det som utfordrer oss nå, men kontakten og utholdenheten. På tre stevner i klasse to fikk vi ett napp til opprykk, og to runder på rundt 170 poeng. Ikke helt fornøyd med poengene på de to siste, men fire stevner uten en eneste disk er uansett bra!

Det vi fikk en del trekk for på stevnene var det samme som vi har sett på kurset. Odin var helt med på oppvarming og lek, men så snart vi kommer inn i ringen mister han kontakten og henger ikke med. Jeg er ikke veldig stresset eller anspent, men jeg tror jeg er innstilt på at i ringen SKAL han prestere. Jeg er litt strengere i stemmen og gir ham litt mindre "slakk" i hva han gjør og hvor mye kontakt han skal ha. Dermed starter han med å dempe, men så snart vi er gjennom noen hindre og vi begge slapper av så går det mye bedre. Da får jeg problemet med hoppingen på meg når jeg roser, men akkurat det skal vi lære oss å kontrollere bedre etterhvert. Video fra Sandefjord kommer (kanskje) på Youtube så snart jeg har funnet en god måte å komprimere den nok på!

Så nå er det til med konkurransetrening, masse trening med ring, og en del "streng" trening utenfor ringen, og mer "snill" trening i ringen. 1. september er det et enkeltstevne i Drammen, og så har vi bestemt oss for å dra på Morokulien med NRL i september. Da skal jeg prøve å gå klasse 1 med Kovu også, så får vi se om han har noe talent innen rally! Før det skal vi også på lydighetskurs med Maren Teien (VM lydighet 2011) så kanskje vi får kontroll på avstandskommanderingen og bedre på fellesdekken.

Akkurat nå har vi begge en liten pause. Odin ble med mamma og pappa tilbake til Molde da de var her nede sist helg. Jeg har hatt noen travle uker på jobb, og skal til Molde om en ukes tid, så da passet det greit at jeg henter ham da. Savner lillegutten min, og gleder meg til å trene videre i Molde og utover sommeren.

Stikkord:

Kovu på utstilling og MH

Utstilling er ikke akkurat favorittbeskjeftigelsen vår, selv synes jeg egentlig utstilling er ganske slitsomme greier. Men jeg synes det er veldig greit å stille et par ganger for oppdretters del, og hvis Kovu skal gå i avl hadde det jo vært litt ok å få norsk championat til ham hvis han er god nok. Vi stilte på ett valpeshow i fjor, og fikk klar beskjed om at vi trengte mer trening. Jotakk, det kan man nok ikke si noe på.

I april fant jeg ut at det kunne være ok å få gått på en mindre utstilling før NKK Drammen, helst utendørs. Det var ingen utendørs som passet, så vi meldte oss på Dobermanklubbens utstilling på Letohallen i siste liten. Hun som hadde sagt hun ville stille ut Kovu for meg skulle jobbe den dagen, så jeg dro til Leto litt usikker på om jeg hadde handler. Det endte med at Liv Irene Lie stilte ham til CK og 2BHK. Absolutt fornøyde med det, og motivert for storutstilling en drøy måned senere.

I starten av mai gikk vi MH som eksamens-ekvipasje på et MH-beskriverkurs. Jeg fikk tips av AnetteH om dette, etter at vår andre MH-påmelding ble avlyst. Med litt ekstra tilrettelegging og lån av bil fordi vår egen fusket, dro vi opp til Kongsvinger. Jeg var veldig spent på hvordan Kovu ville fungere, spesielt på momentene der han skulle være løs. Han overrasket med å være ganske leken, men ellers ganske som forventet. Jeg var litt overrasket over hvor mye avstand han holdt til overraskelsesmomentene og spøkelsene, men han var stort sett som forventet, og såklart fullstendig uberørt av skudd.
MH-skjema her

På NKK Drammen var vi, igjen, med lånt bil da bilen hadde kommet seg så langt som inn på verksted... grytidlig opp om morgenen for å kjøre til Drammen, fjerde hund inn i ringen! Alle som egentlig kunne stille Kovu for meg hadde hunder som gikk samtidig, så jeg måtte stille selv denne gangen. Været var meldt veldig varierende, men holdt den første timen ihvertfall, så vi rakk å komme tørrskodd til en førsteplass i åpen unghund. Dommeren syntes han manglet litt for å få ck, litt skuffet over det, men fornøyd med dagen likevel.

Neste sjanse er på Bjerke, da satser vi på å spasere bort og ta en sløyfe eller to i august.

Den 6. juni ble Kovu 2 år, og jamen har vi ikke merket litt til den magiske "voksen-effekten". Den siste tiden har Kovu ihvertfall vært greiere å trene og hatt bedre kontakt ute, tilogmed kommet på innkalling med andre hunder som forstyrrelse. Kanskje er det håp?

Stikkord:

Passeringskurs hos Hund i Fokus

Fra han var 5-6 måneder gammel begynte Kovu å bli veldig opptatt av andre hunder. Det var utrolig vanskelig å få kontakt med ham når det var andre hunder i nærheten på tur, eller trening. Vi hadde "fulgt boka" og ikke latt ham hilse på alle mulige vi møtte på tur, men truffet og lekt med hunder vi kjenner, og blitt kjent med et par nye. Etter 5 år med jobbing med Odins fryktaggresjon hadde vi en del erfaring med passeringstrening og kontakttrening, og jeg hadde tidlig en plan for hvordan vi skulle jobbe for å få god kontakt og samarbeid med Kovu. Det hadde ikke han.

Etter å ha jobbet med dette et halvt års tid på egenhånd uten å ha kommet noe særlig lengre søkte vi hjelp. Først gikk vi kurs hos Ridgeback-klubben, der vi ikke var spesielt fornøyde med opplegget. Etter det begynte vi ganske rett på et passeringskurs hos HundeAkademiet, som tok for seg sladremetoden og kindereggmetoden ganske grundig. Vi fikk mye konstruktiv jobbing der, men jeg følte ikke at vi kom så veldig mye lengre, siden det var metoder vi har jobbet mye med før. Så var det helgekurs med Nina Haaland (Hund i Fokus) over to helger i februar og mars, så da meldte vi oss på det.

Allerede da vi meldte oss på i november hadde vi en 2-timers konsultasjon med Nina der vi først snakket en god del om treningsmetoder, oss og hunden, og deretter hadde en praktisk time med en fremmed figurant som vi jobbet med sladretrening på. To dager etter fikk vi en e-post med et personlig treningsopplegg som vi skulle følge med Kovu fram til kurset, i tillegg til generelle treningsopplegg for båndtrening, innkalling, automatiske adferder (vente på mat, dører osv.) og rotrening. Det var en del jobb å følge opp alt dette. Heldigvis hadde vi rotreningen godt inne fra før, det samme med båndtreningen. Så vi valgte å legge full fokus på innkallingstreningen, automatiske adferder, og passeringstreningen selvfølgelig. For oss var det veldig lite nytt, men et praktisk opplegg vi kunne følge til punkt og prikke hjalp veldig. I det personlige treningsopplegge var det lagt vekt på assosiasjonstrening, og vi skulle aldri utfordre eller presse situasjonene, kun mengdetrening på vellykkete passeringer på lang avstand.

I februar var jeg ganske lei av å trene med Kovu, jeg følte ikke at vi hadde veldig mye framgang, og vi hadde jobbet mye, så det var deilig at det endelig var på tide med kurs. første kursdagen startet med noen timer teori - også her mye kjent stoff, men også utveksling av tips og erfaringer mellom kursdeltakerene. I tillegg gikk vi gjennom en del kjente og ukjente teknikker for å håndtere passeringer. I løpet av begge kurshelgene lærte vi mange metoder for å bruke både i selve passeringssituasjonen, men også hjemme for å trene på ro, fokus og avslapning for hund. Det jeg selv følte jeg lærte mye av var innføring i hundemassasje, pusteøvelser for hund (! nytt for meg, selv om jeg har lest boken det var hentet fra), snuøvelsen og blokkering der du står med ryggen til den sittende hunden og skjermer den fra "verden". I tillegg jobbet vi med "ryggsekk", teppet og targeting.

I praksistreningen begynte vi først med én figuranthund og én kursdeltaker på god avstand, deretter to kursdeltakere samtidig pluss figurant. Gjennom hele kurset ble det vekslet på hvem som jobbet samtidig, tilpasset hver enkelt, i tillegg til variasjon i figuranthunder. Praksistreningen på kurset ble såklart veldig "safe" og planlagt, men vi fikk mye god mengdetrening og fikk muligheten til å prøve ut alle metodene i praksis under trygge omgivelser som likevel var litt mer reelle enn hjemme på stuegulvet.

Alt i alt så lærte vi ikke veldig mye nytt på kurset - men lærte en del likevel. Basisteknikkene var de samme som vi kjenner fra før og har brukt mye, men kanskje satt i system mye bedre enn vi har greid selv. Det som skiller kurset fra mange andre kurs og opplegg jeg har sett eller deltatt på tidligere er at det ikke bare var fokus på en enkelt eller et par øvelser, men et helt sett med verktøy som man bruker kombinert. Alle metoder passer som kjent ikke for alle hunder eller alle situasjoner, men det vil jeg si at dette kurset gjør! (Nina har ikke betalt meg noe for denne bloggen, kanskje hun burde det? )

Kovu i ryggsekk - en ikke veldig populær øvelse fra hans side, men bedre etter litt jobbing:

Den dærre bulldoggen så driitskummel ut, la oss snu!

Stikkord:

Ferie for to- og firbeinte

Januar er den måneden da de tobeinte trenger litt påfyll av sol og varme for å holde ut den kalde mørke vinteren. Siden lange flyturer og mange varmegrader ikke er så hundevennlig, så får hundene sin egen ferie her hjemme i Norge. Odin ble igjen hos mamma og pappa da vi var der nyttårshelga. Der stortrives han med masse oppmerksomhet, og ligger og koser seg under pleddet sitt foran peisen. Mamma og pappa synes det er kjekt å ha en deltidshund som de kan levere tilbake etter en stund. I år var jeg litt spent på hvordan det ville gå med maten. Odin har blitt litt rund etter kastreringen, og burde gå ned et par kilo (noe som jo er en del, når man ikke veier mer enn 10 kg i utgangspunktet). Det er jo ikke til å komme bort fra at "besteforeldre" har en tendens til å skjemme bort dyret litt. De fikk beskjed om å begrense seg litt, og tips til sunne alternativer. Og jamen kom ikke lillebofs hjem igjen uten de to overflødige kiloene! Flinke "besteforeldre", fornøyd eier, og en glad og treningsklar hund som kom hjem igjen etter 5 uker på kuropphold!

Kovu skulle egentlig være hos Kaja og grand danoisen Tesh den første av de to ukene vi skulle bort. Et par uker før vi skulle reise fikk Aqua, dvergpinscheren til Kaja, løpetid, og jeg spurte Kaja når Tesh hadde løpetid sist. Svaret var vel noe sånt som "oi!". Heldigvis hadde Tollef en hundevant og hundeløs kollega som stilte opp og kunne ta Kovu den første uken. Han kjenner Kovu siden Kovu er med på jobb iblant, og de to koste seg sammen den første uken. Den andre uken var han hos mammas kusine. Hun kjenner ikke Kovu så godt fra før, men er vant til å passe både rottweiler og stor blandingshund som ikke har vært av de enkleste, og Kovu er jo heller ikke så vanskelig av seg, med unntak av styrken ute. Kovu er veldig flokkfokusert, og i utgangspunktet allerede småspist av seg, så i likhet med Odin hadde han tatt av litt vekt, og blitt ganske tynn. Vi veide ham til 37 kg noen dager etter vi kom hjem, og da er han normalt på 40 og fortsatt ganske tynn. Det blir godt med mat på gutten for tiden! :)

Siden november har vi jobbet med treningsopplegg for passering av hunder med Kovu. Han vil fortsatt helst leke med alle hunder han ser, og det er ikke alltid like lett å få oppmerksomhet eller kontroll når han først vil. Etter et passeringskurs hos HundeAkademiet, som var helt greit, begynte vi på passeringskurs med Nina Haaland og Hund i Fokus. I dag var første kursdag av to helger med kurs, etter at vi har fulgt eget treningsopplegg i to måneder. Egen post om det senere. Det er gode dager, og dårlige dager. Jeg synes ikke jeg ser noen veldig stor endring i det daglige, mens Tollef mener han ser forbedring. Jeg håper såklart han har rett, og at vi er på riktig vei med trening og alder. Rundt 18 måneder gammel så har jo Kovu sine tenåringsdager også, der alt er teit, han piper hele dagen om han får lov, og vil ihvertfall ikke gjøre noe som vi sier. Trekk pusten dypt - det går over!

Målet for Odin i vår er å starte klasse 2 i rally, og kanskje LP1 i løpet av året, om anledningen byr seg. I skrivende stund har vi akkurat meldt oss på CanisCup i Oslo i mai/juni, et 8 ukers kurs som fokuserer på konkurranseøvelser. Jeg synes det virker veldig morsomt, og var misunnelig på de lengre vest da Canis Oslo og Bærum annonserte det i Sandvika i vår. Takk Aase! Odin er veldig fokusert og jobber bra for tida, så jeg håper vi greier å holde på det framover.

Stikkord:

Kovu på date

For et par uker siden tok vi med hundene og kjørte til Lier for å besøke Kaja og hundene hennes. Eller strengt tatt, for at Kovu skulle få besøke Tesh. Vi har gått tur med Kaja noen ganger før, men det har ikke passet slik at hundene har fått leke sammen. Tesh er en grand danois som er noen måneder yngre enn Kovu, og de er både størrelsesmessig og gemyttmessig en veldig god match. Kovu skal være hos Kaja en stund når vi skal ut å reise i vinter, så det er greit at hundene blir godt kjent først, og så er det utrolig flott å se to hunder leke så godt sammen. Odin og Kajas dvergpinscher Aqua var også med, men var mest tilskuere til de to elgene som herjet sammen i skogen. Tollef tok nesten 300 bilder, her er noen av dem:









Stikkord:

Mot lysere tider?

Så var dagen forbi. Odin er kommet hjem fra dyrlegen, godt pakket inn i body og med bandasje rundt benet, nykastrert. Jeg har tenkt mye på dette og gruet meg enda mer, men det er godt å være ferdig med det, så får vi bare ta dagene som det kommer.

Det siste året har Odin vært gjennom to runder med chipkastrering med stoffet Suprelorin, for å se om det ville hjelpe på problemene vi har, som i stor grad bunner i stress. Denne formen for kastrering har lite eller ingen bivirkninger. Odin har fungert veldig bra på dette, og det vistes veldig godt når effekten av den siste chipen begynte å gå ut nå i september. Jeg har vegret meg vel å lenge for å gjennomføre dette, selv om jeg tror at vi begge får et bedre liv nå som den endelige kastreringen er gjennomført. På vei til jobb i dag leverte jeg Odin på Sinsen dyreklinikk. De er alltid hyggelige og hjelpsomme, og beroliger meg med nok informasjon om alt. Da jeg hentet ham igjen etter jobb var han kvikk nok til å ule etter oppmerksomhet fra oppstallingen, og gikk mesteparten av veien hjem, om enn litt ustø på labben.

Kovu var helstresset da vi kom hjem, og er fortsatt veldig urolig. Han synes nok Odin lukter og oppfører seg rart, og Odin på sin side knurrer hver gang Kovu kommer i nærheten. Vi sørger selvfølgelig for at Odin får den roen han trenger, så da blir det litt jobb å følge med hundene de neste dagene.

I går var første dagen med Kovu på passeringskurs med HundeAkademiet. Jeg har god erfaring med dem fra før, men det er jo alltid spennende med ny instruktør på problematisk adferd. I tillegg har jeg jobbet mye med passeringsproblemer med Odin, og det er ikke alle som kaller seg instruktører som har kunnet gitt oss noe råd utover det jeg kan og som vi gjør fra før. Denne gangen virker det ihvertfall lovende, og om vi ikke lærte noe nytt og revolusjonerende, så fikk vi allerede første gangen gode tips om ting vi skal begynne å jobbe med.

Så til tross for stadig minkende dagslys ser mye lysere ut fremover. Den kommende uka skal guttene få kose seg hjemme med Tollef mens jeg reiser på rideferie i Italia. Odin skal såklart være i ro en stund, men regner med at det går greit.

Stikkord:

Konkurransetrening og konkurranser

Den siste tiden har det vært mye trening. Passeringstrening med Kovu, og rally/lydighet med begge. Kovu har gode og dårlige dager, men jevnt over lite fremgang synes jeg. Ridgebackkurset passet oss ikke veldig bra, men vi begynner på nytt kurs med HundeAkademiet på Grünerløkka 11. oktober. Jeg har gått et par kurs hos de før, og vært veldig fornøyd. Håper de ikke skuffer denne gangen! I forhold til å få hjelp med Kovu har jeg også snakket med Nina Haaland og Tess Erngren, men ingen av de hadde opplegg som passet for oss akkurat nå. Men Nina Haaland hadde et veldig spennende seminar i mars, om utagerende hunder, som vi kanskje melder oss på!

Treningen til Odin har vært mye rettet mot årets, for vår del siste, rallystevne. Det var også vårt første innendørsstevne, på Hundelivsmessa på Exporama, så det var i det hele tatt spennende å se hvordan det skulle gå. Odin har vært litt treningslei, og det er mye snusing for tiden, så det kommer veldig an på dagsformen. Inne på Exporama var Odin kjempefin, med god kontakt, og brød seg lite om de andre hundene som var der. På selve banen var det teppegulv, og det ble dessverre en del snusing der også. En stund var jeg redd vi skulle diske på mengden feilpoeng på snusing, men det gikk bra. 182 poeng og nr. 6, sist av de som ikke disket. Det kunne alltids vært bedre, og jeg burde stoppet opp og gitt godbit der, men alt i alt er jeg fornøyd med det.

Søndag 25. september, dagen etter Hundelivsmessa, var det uoffisielt lydighetsstevne i Sørkedalen. Stevnet var arrangert av og for folk på hundesonen.no, og det var veldig hyggelig med de rundt 20 som dukket opp for å prøve seg. Vi hadde representer i alle klasser, inkludert en enkel rekruttklasse, der jeg og Odin prøvde oss. Igjen ble det mye snusing, men kanskje ikke annet å forvente på et av Oslos friområder. Odin gikk greit nok, tatt i betraktning at han hadde vært på hundelivsmessa dagen før, og igjen var på et fremmed område med masse fremmede hunder. Kaja stilte opp og tok Kovu i rekruttklassen. Det ble mye hopping og tøys, og de fikk prisen for mest sjarmerende par. Begge hundene var i det hele veldig greie, og slitne og fornøyde når vi kom hjem.

Maren (http://borderen.wordpress.com/) tok masse fine bilder, og her er Odin og Kovu i action:











Stikkord:

Sommer

Sommeren nærmer seg slutten (?) og det er kanskje på tide å oppdatere litt på hundefronten. Det har igrunn vært en litt kjedelig sommer, delvis på grunn av veldig varierende vær, men litt har vi da fått gjort. Kovu har blitt ordentlig tenåring, og har hatt perioder med piping og ugang, og generelt sett mye fraværende i hodet... Kristi himmelfartshelga i starten av juni tilbragte vi på hytta i Hemsedal sammen med min lillesøster, hennes ektemann og en venn av oss. Det ble flere turer i varierende lengder, og hundene fikk brukt seg skikkelig. Lillesøster teamet opp med Kovu og fikk litt ekstra motor i oppoverbakkene. Ellers gikk hundene på rundgang, og vi kunne igrunn godt hatt med oss et par hunder til, akkurat på turene. På hytta var Odin og Kovu begge løse alene i "tilbygget" for første gang, med hell.

Første turen


Kovu måtte drepe litt bjørkenever


Slitne etter turen!


Snø på fjellet var populært

1. pinsedag dro Tollef til San Fransisco på jobb, så jeg og voflene var hjemme og passet huset. For min del betyr det stort sett at all energi går til jobb og hunder. Det ble noen treninger og litt turer, og jeg var ganske sliten etter en drøy uke. En uke etter at Tollef kom hjem igjen dro vi på Ringebufjellet med planer om en uke med fjellturer og kos. Det endte med en fin langhelg med turer og mye kos, og mye regn. Søndagen var vi lei av regnet og reiste hjem igjen, men ikke før vi hadde besteget et par fjelltopper.

Odin og Kovu på Dynjefjell

Da vi kom hjem fra fjellet ble det såklart bra vær i Oslo, så vi tilbragte et par dager på svigermors sted på Nesodden. Det ble mye flått på hundene, spesielt Kovu, så han fikk en behandling med ExSpot etterhvert, som ser ut til å ha hjulpet. Mesteparten av resten av juli har vært avslapping i hagen, turer på Grefsenkollen, og en og annen rallytrening. Odin har vært utrolig god å håndtere, og går mye løs på treningene. Målet er å kunne starte klasse 2 i løpet av høsten eller starten på neste sesong. Vi konkurrerer så lite at det er ikke sikkert vi rekker mer i år. :P

Tross alle gode forsetter og tilrettelegging har vi fått det klassiske problemet med Kovu: Han vil leke med alle hunder han ser, og kaster seg frem i båndet og piper eller brøler mot dem. Han har såvidt tippet 40 kg, og er mye å holde i disse situasjonene. På trening går det stort sett greit, så lenge de andre hundene er rolige og det er grei avstand. Han har ikke hilst på eller lekt med fremmede hunder på flere måneder, og vi har jobbet mye med passering og båndtrening, men han er såklart i en alder hvor det er mer enn nok av utfordringer. Likevel har vi håp om at dette er noe han vil vokse av seg, gitt riktig håndtering av problemet. I midten av august begynner vi på kurs i regi av ridgebackklubben, og det skal bli spennende å se hvordan han reagerer på flere andre rr rundt seg, og hva instruktørene kan hjelpe oss med. Inne og hjemme er han stort sett en behagelig hund å ha med å gjøre, men vi må jobbe bevisst med situasjoner der han girer seg opp, som ved besøk, passeringer osv.

Stikkord:

De virker!

Mai har vært en travel og begivenhetsrik måned. Det har vært mye trening, Kovu i hverdagslydighet, ro rundt andre hunder, og startet på nytt blodsporkurs, og Odin mot rallystevne. Av ting som ikke er hunderelatert har vi først hatt besøk fra Molde, så var Tollef noen dager i England, og flere familie- og andre begivenheter. Juni ser ikke ut til å bli mye roligere.

Siden sent i mars har Odin falt litt tilbake til sånn han var i høst. Vanskelig å få kontakt med, lett stresset, verre med andre hunder og fullstendig fraværende på trening. Etter en drøy måned fant jeg ingen gode "unnskyldninger" lenger. Etter mange diskusjoner med meg selv, veterinær, trener og andre hundefolk, satte vi en ny chip med kjemisk kastrering, for å se om den hadde ønsket effekt. Nå, tre uker senere, har jeg fått tilbake hunden min, og avgjørelsen om å kastrere ham kirurgisk er vel så godt som tatt. Jeg er veldig motstander mot kastrering som en enkel utvei, og har vært "stolt" over å ikke ha gjort det så langt. Men sånn som han var i høst og nå igjen når chippen gikk ut, har ingen av oss godt av. Nå har jeg en glad hund som er med på lek og trening, søker oppmerksomhet og kos, og han har blitt bedre rundt andre hunder også. I stedet for en anspent og fraværende hund på tur så har jeg en logrende og lykkelig hund.

I begynnelsen av mai ville Kovu plutselig ikke spise opp frokosten sin. Odin er jo småspist av natur, og jeg blir ikke bekymret om han ikke spiser på et par dager, men store matvraket kaster seg jo normalt over det meste. Med litt mer piping innendørs også så fikk jeg etterhvert bekreftet mistanken. Nabotispa (i andre halvdelen av tomannsboligen) har løpetid. Det var forsåvidt en lettelse, selv om gutten har spist under halvparten av normal mengde mat i drøye to uker nå. Og selv om det er litt slitsomt med pipingen, så skal jeg jamen ikke klage om det ikke blir verre enn dette! Så vet vi ihvertfall at han "virker", og har skjønt dette med damer. Han var 11 mnd før han ble konsekvent med å løfte på beinet når han tisser også. Like greit det. :)

En av tingene vi har slitt med med Kovu altfor lenge nå, er andre hunder. Det er lek som teller, og ganske slitsomt å holde ham igjen. Vi har hatt ham med mye på trening og han er stort sett grei nok der, men det er ikke mange nok hunder til at det løser problemet vårt egentlig. Så nå tar vi en "intensiv" med å dra på hundearrangement. Søndag 22. mai var vi på valpeshow i Hønefoss. Kovu pep to timer i strekk, og greide å stikke av. Passe flaut... Heldigvis løp han ikke inn i ringen eller pølseboden. Lørdagen etter var det utstilling med retrieverklubben, vi tenkte det passet, siden han er så glad i å bære på ting. Og så var han med på rallystevne dagen etter.

28. mai stilte jeg og Odin på dobbelt rallystevne på Rommen i Oslo. Jeg var veldig spent på dette på grunn av formen hans, men han ble gradvis bedre de to siste ukene før stevnet. Så er det jo alltid spennende hvilke tabber jeg gjør selv også. Fredagen før stevnet var vi på rallytrening, og Merete satte opp en liten bane for oss. Der fikk vi kartlagt hovedproblemet (med unntak av snusing i gresset, som omtrent er uunngåelig) som var dekk. Han er også fortsatt litt vimsete og skjærer lett ut, så jeg må jobbe for å holde kontakten og intensiteten oppe. Dette er noe jeg tror vil komme med trening etterhvert. Vi trente på gress, siden stevnet skulle være på gress også, noe som kom godt med. Det er en utfordring i seg selv.
På stevnedagen var det meldt regnbyger, men med unntak av kraftig vind stort sett hele dagen, så satte ikke det store regnskyllet inn før vi akkurat var hjemme igjen. Det var sol og fint hele dagen, heldigvis. Bortsett fra at det hadde vært altfor guffent ville jeg ikke fått Odin til å legge seg i det hele tatt i vått gress. Første stevnet ble det en del stramt bånd og et par dobbeltkommandoer i starten, men så var han helt med. Dessverre slurvet jeg med håndtargeten på oppsitten, så han ble liggende til jeg tok fram godbiten. Dermed ble det lokking med godbit og disk. Andre stevnet var jeg veldig spent på, siden Odin har en tendens til å bli lei og tape formen utover dagen. Men etter en litt treg start og en repetisjon så var han med igjen, og vi gikk til 184 poeng. Er kjempefornøyd med det, og er litt fristet til å stille på Sandefjord Hundefestival i midten av juni. Ulempen er at Tollef er bortreist på jobb igjen, så jeg må i tilfelle ha med begge hundene.

Hundelivet er ganske deilig for tiden. Det er mye fint utevær, og til helga skal vi til Hemsedal igjen. Det blir nok noe spor og fjellturer der. Når vi kommer hjem er det under en måned til vi skal på høyfjellet på hyttetur, det blir også kos!

Stikkord:

Litt utstillingstrening

Kovu er 11 mnd., og vi har såvidt vært innom en eneste valpeutstilling. Der fikk vi en ikke helt uventet kommentar om at han hadde hatt godt av litt trening på å vise seg frem. Og det stemmer. Det hjelper heller ikke at Kovu er mye mer opptatt av alle hundene rundt seg enn oss, og bare tøyser når han skal løpe. Så på trening i dag prøvde vi å stille opp litt og ta noen bilder i samme slengen. Han er jo så sløv inne at det bare blir ligge-bilder. Og så er han mye flinkere til å sitte og ligge enn han er til å stå pent...

Kovu står ganske pent

Han kan sitte pent også

Og ligge pent!

Står ganske pent andre veien

Stikkord:

Påskeferie!

Det har vært stille i bloggen en stund nå. Det har igrunn ikke skjedd så mye spennende på hundefronten de siste par mnd. I slutten av mars var vi i Trondheim en tur. På vei opp stoppet vi hos Anette på Rena, og hilste på hundene, hestene og hønene hennes. Begge guttene oppførte seg bemerkelsesverdig pent, selv om Odin måtte prøve seg litt på hanen.

Vi har gått jevnlig på rallytrening, en til to ganger i uken. Odin har dabbet av litt i det siste, og jeg lurer på om det er chipkastreringen som begynner å miste taket, eller om det er noe annet. Kovu trener stort sett kontakt og grunnferdigheter. Spesielt kontakt er noe vi oppdager at vi mangler. Fordi han er relativt rolig og grei, selv med andre hunder roer han seg om vi tar tak i han litt, men han tar faktisk ikke direkte kontakt med oss, han bare står der. Og det er ikke så lett å trene med et slikt utgangspunkt. Så kontakt er tingen.

Lørdag i palmehelga dro vi til Hemsedal. Det ble en kort skitur på søndagen, der Odin konstant travet bak meg, han er redd for skiene, og Kovu løp foran Tollef og tråkket gjennom den råtne snøen hele tiden. Mandagen gikk Kovu og Tollef tur til Hemsedal sentrum, mens jeg og Odin gikk en kortere tur og slappet av. Både søndag og mandag la Tollef spor som hundene fikk gå på ettermiddagen, med vekslende hell. Kovu var veldig flink på det første, mens Odin bar preg av den samme mangelen på interesse som han har hatt en stund. Tirsdagen fikk Odin helt fri, mens vi gikk med Kovu på Geiteberget, 834 m.o.h.. En veldig fin tur, og vi rakk akkurat ned igjen til hytta før regnet satte inn.

Onsdagen kjørte vi oppover vestlandet, til Molde. I Hornindal satt jeg utenfor butikken med hundene og ventet på Tollef, da en dame kom bort og spurte etter navnet til Odin. De som eide dsg-hannen hun skulle bruke på tispen sin hadde også en ridgeback. De bor i Bergen, og jeg kjenner såvidt til dem fra før.

Etter en fin tur over fjell og fjord og svingete veier, hadde vi en rolig dag med bare en kort tur og litt trening i Molde på torsdag. Fredag gikk vi på Varden sammen med Hege (som jeg oppdaget at jeg lekte med søsknene til som barn) og dalmatineren Nico, som er omtrent jevngammel med Kovu. En fin tur, men ganske slitsomt siden det enda lå snø på veien. Etter turen tok vi en kjapp tur innom tivoliet for å se hvordan Kovu reagerte på det, og som forventet spaserte han ganske uberørt gjennom området. Lørdag hadde vi en ganske rolig dag igjen, og søndag satte vi kursen tilbake til Oslo.

Begge hundene er ganske avslappet i bilen, noe som er utrolig deilig når vi reiser så mye som vi gjør. Foreløpig tar det litt tid før Kovu slapper av på helt nye steder, men jeg håper at det kommer det også. Nå er det sol og vår her hjemme i Oslo, og hundene sløver i varmen. Hundelivet er ganske deilig for tiden.

Tollef og Kovu sporklare i Hemsedal


Her har det vært en elg... helt sikkert!


Odin på sporet


Odin synes skitur i blåst er helt unødvendig


Hemsedalsfjellet


Kovu slapper av på hytta etter tur


Ikke like kult med pause på tur til toppen av Geiteberget


Laaangt der nede er hytta (sett fra Geiteberget)


Utsikt fra Varden i Molde




Slapper av etter tur. Men... hvor er Odin?



Stikkord:

Kovu på VM og skitur

Jeg er hverken skrekkelig glad i å gå på eller se på ski, men man får jo bruke det man har av muligheter. Med byen full av folk og fanterier er det ingen unnskyldning til å ikke gi unghunden litt miljøtrening. Så i går formiddag tok vi bussen ned i kaoset for å titte litt på alle tullingene.

Kovu er relativt grei å ha med på buss, til tross for lite trening på det området. Han er ganske rolig og avslappet, og kan tilogmed finne på å legge seg ned. Men han er en stor hund, og skjønner ikke helt når han står i veien, noe han lett gjør i en trang buss. Så litt kløning og makking ble det for å få ham til å holde seg noenlunde ute av veien for folk som skulle av og på.

På Nationaltheatret var det ikke stort mer travelt enn normalt, så vi ruslet bort i Spikersuppa og stod der en stund. Kovu var avslappet og hadde grei kontakt, og brød seg mindre om alle folkene som gikk forbi. Sitte og se seg rundt litt gikk også greit, mens det ble litt mer snusing på trær og stolper når vi gikk videre opp mot Stortinget. Det er noe som har kommet i det siste - stolper og tisseflekker er skrekkelig interessant, men han har ikke helt skjønt hva han skal gjøre med dem enda.

Oppe på Egertorget la jeg ut teppet hans, og satte meg ned på stolsekken min. Kovu ble mest stående å se seg rundt, og satte seg innimellom. Han greide ikke helt å slappe av, men forhold seg ihvertfall stort sett rolig mens han tittet på folk og duer. Noen få hunder passerte, og et par så nærme at Kovu bare måtte gå ned i lekestilling og rope på dem.

I morrest stod Tollef opp og tok Kovu med i skogen på sin første ordentlige skitur. Vi har prøvd en runde før, men det var ikke så enkelt å kontrollere Kovu sammen med ski og staver. Denne gangen gikk det langt bedre, med litt tempo og ikke så mange forstyrrelser. Det ble en god tur, og Kovu fulgte ganske bra med hele veien. Så det blir nok flere skiturer på gutten framover!

I morgen er det rallytrening i regi av Norsk Rallylydighet, et fast opplegg de nettopp har startet. Mandag er det siste gangen på unghundkurset, så vi får se hva vi finner på framover.

Odin på kurs

Etter en lang pause fra kurs og "ordentlig trening", har jeg og Odin vært på kurs med Thomas Stokke og fått litt input. Jeg for min del trenger et kurs i ny og ne for å holde motivasjonen oppe, og føler jeg har stått litt fast med enkle ting i det siste. Så da Klickerklok annonserte spesialkurs i "Sitt, ligg, stå" på Hønefoss, så meldte jeg oss på. Stå-øvelsen har vi alltid slitt med, og bli-øvelsene i alle posisjoner, og man kan alltids lære noe nytt.

Dette var Odins første "ordentlige" kurs siden før vi dro til England, så jeg var litt spent på hvordan han ville fungere. Det var en del stress, og i løpet av de første 10 minuttene hadde han tygget hull i burteppet sitt. Jeg jobbet litt med ro i buret, og selv om det gikk opp og ned gjennom helgen, så slappet han stort sett greit av, med litt piping og bjeffing innimellom, men da ofte utløst av andre hunders bråk.

På lørdag begynte vi med en kort gjennomgang av shaping før vi gikk grundig inn på øvelsene og hvilke bevegelser som lå til grunn. Jeg har ikke vært veldig nøye med om Odin setter og legger seg "framover" eller "bakover", men det er greit å være bevisst på det ihvertfall. Vi begynte med å shape inn "bamse", som de fleste hundene kjente fra før, for å få utgangspunkt til en god klaskedekk. Odin tilbød både bamser og dekk på løpende bånd, men jeg er ikke god nok på shaping til å få ham til å kombinere dem enda.

I løpet av dagen jobbet vi med stå-øvelsen, som det viste seg at Odin kunne bedre enn jeg trodde, og jeg fikk en del tips og tanker om hvordan vi skal jobbe med det videre.

På søndagen startet vi med en økt på planene vi hadde lagt dagen før. Jeg fikk sett litt på hva som er problemet med å bli sittende, og oppdaget at jeg har belønnet avbrytelser ganske lenge. Der har vi mer å jobbe med. Så snakket vi litt om kommandoer, og jeg jobbet mer med "stå"-kommandoen, som det endelig ser ut som Odin begynner å forstå.

Det ble mange og forskjellige korte økter i løpet av dagen, og til slutt bestemte jeg meg for å prøve ut dekk-øvelsen til Odin. Vi jobbet en del med den i fjor før vi tok sølvmerket i England, men har ikke jobbet med den siden. Odin var såklart sliten, og det var et ganske godt utgangspunkt for å jobbe med det. Jeg var likevel ganske stolt da han ble liggende i over to minutter uten å røre nevneverdig på seg.

Det var veldig deilig å gå på kurs og jobbe med instruktør igjen, og vi fikk en god del småting å tenke på med de øvelsene vi egentlig kan fra før. Så håper jeg at vi greier å jobbe like bra hjemme, uten instruktør, som det vi gjorde i helga. Da blir det snart rally klasse 2 på oss!

Stikkord:

Bilbur

Sikring av hund i bil er et viktig tema som dukker opp med jevne mellomrom. I forhold til lovverket regnes hund som last, og skal dermed sikres slik at de ikke kan skade passasjerer ved en eventuell kollisjon. Nå er det jo slik at mange hundeeiere gjerne vil beskytte hunden best mulig også, og det er ikke så lett å finne frem i jungelen av muligheter. Her er ihvertfall mine tanker om saker og ting.

  • Hunden løs i bilen (i bagasjerommet, setet eller på gulvet) - er ikke trygt i det hele tatt, selv om det kanskje er koslig og hunden er rolig. Ved en bråstopp eller kollisjon kan ikke bare hunden bli skadet, men kastet rundt i bilen slik at folk blir skadet. Husk at kollisjoner ikke alltid skjer rett forfra eller bakfra også.
  • Grind mellom bagasjerommet og kabinen - gjør det litt tryggere, det er stor forskjell på hvor mye grindene tåler. De færreste vil holde en middels stor hund i en kraftig bråstopp/kollisjon, og hunden har stort sett god nok plass til at den kan bli kastet rundt en del.
  • Bilsele til hunden - Er ofte et greit alternativ hvis man ikke har plass til bur, eller hunden er ukomfortabel med bur. Ulempen er at hunden fortsatt kan bli kastet rundt en del. Selen vil også kunne skade hunden i en kraftig bråstopp, pga. trykkpunktene på kroppen. Urolige hunder kan tygge seg løs eller vikle seg inn.
  • Sammenleggbart stålbur - beskytter passasjerer mot hunden og hunden mot passasjerer (og annet skrot som kan bli kastet rundt i en ulykke), men er utover det ikke særlig sikkert. Buret kan klappe sammen i en kollisjon, eller stålpinnene kan splintre og skade hunden. Burene kan også lage en del lyd, siden det henger ganske løst sammen.
  • Plastbur - er faktisk tryggere enn stålburene, fordi de gir etter for press i en kollisjon der bilen blir klemt sammen. På et visst punkt vil hunden såklart også bli klemt fast inne i buret, men da er kollisjonen gjerne såppas alvorlig at det er ikke sikkert liv er til å reddes uansett. Ulempen er at mange av plastburene er vanskeligere å plassere i bilen, siden de gjerne er laget for annen type transport også (fly etc.).
  • Bilbur/spesialbygget bur - er etter min mening absolutt det tryggeste, og det eneste alternativet for meg ihvertfall. Det finnes ferdigproduserte bur, i tillegg til en del leverandører som spesialbygger bur tilpasset etter behov. De fleste av disse er helstøpte eller laget i materiale som tåler utrolig mye press. Når disse burene gir etter er det igjen kanskje ikke mulig å redde liv uansett. Min favoritt er Herkules, bygget av aliminiumsrør. De ser pene ut (i den grad akkurat det spiller noen rolle), og er veldig solide og lydløse. De har god lukkemekanisme, og beskytter hunden godt. Variocage er den andre av de to "store", selv om det begynner å bli mange om markedet nå. Burene er til dels regulerbare, og har mer fleksibilitet på deling av bur enn Herkules.

Ellers kommer det jo litt an på hva man selv og hunden trives med. Man får bur med litt forskjellige lukkemekanismer, mange vil ha mulighet for lås til bruk på utstilling, og så kommer det såklart an på bilen. Vi fikk ikke plass til Herkules, som jeg helst ville ha, så vi endte med Artfex, som er helsveisede metallbur med dørhengslene i toppen. Det kan låses, og har dør i bakkant også, som noen mener er en grei sikkerhetsmekanisme. Uansett hva slags bur man har er det lurt å sikre buret med lastestropper i bilen, så det ikke kan skli rundt eller flytte seg ved brå bevegelser i bilen.

Min liste over bilbur og leverandører:

Odin kommer hjem, og vi har en unghund i huset

I dag kom Odin hjem etter en måneds luksusferie hos mine foreldre i Molde. Jeg var veldig spent både på flyturen (siden han tydelig hadde en ganske dårlig opplevelse da han kom fra England), og hvordan det ville bli å komme tilbake til Kovu. Jeg skulle egentlig på foredrag med Turid Rugaas i Vikersund i kveld, men fordi bilen står på verksted i Trysil (lang historie) og Odin skulle komme hjem, bestemte jeg meg at det var best å gi hundene en rolig dag hjemme til å finne seg til rette igjen.

Odin var tydelig ukomfortabel da jeg møtte ham og pappa på flyplassen. Glad for å se meg, men ikke overveldende. Selfølgelig oppførte han seg helt normalt og veloppdragent på tog og buss hjem, men jeg kunne tydelig se at han var usikker på hva som skjedde nå. Tollef og Kovu møtte oss et lite stykke fra huset, og Odin ville ikke ha Kovu i nærheten. Kovu var utrolig flink, og holdt den avstanden Odin aksepterte, så de gikk og snuste litt løse på grøntområdet.

Det første vi måtte gjøre hjemme var å klippe klør. Foreldrene mine har tatt med Odin til dyrebutikken et par ganger for klipping, men sist gang var det en ny dame som ikke var så flink, og han hadde altfor lange klør nå. Odin var helt tydelig ukomfortabel med Kovu, og holdt ham på god avstand med knurring. Etter en liten tur ut i hagen fikk de slappe av i hvert sitt bur, og etter det løsnet Odin sakte men sikkert i forhold til Kovu. Litt senere på dagen lå Odin bak hodet mitt og Kovu i fanget mens vi så på film (vel, de sov). Innen Tollef kom hjem litt før fire var forholdet omtrent som før.

Jeg gleder meg til å ta fatt på trening med Odin igjen, det er veldig motiverende i forhold til at det går såppas sakte med Kovu, og de er helt forskjellige å trene. Siste helga i september skal vi på spesialkurs med Thomas Stokke, og jeg håper å få løst et par av problemene våre med sitt og stå-øvelser.

Kovu har blitt unghund. Han kaster seg fram i båndet og brøler når han ser andre hunder, fordi han vil leke. Han har såvidt begynt å lette på benet, og fokus har lett for å vandre sine egne veier når vi vil noe. Men det er mange positive endringer også, endringer som har kommet så gradvis at jeg nesten ikke har lagt merke til dem før jeg tenkte over det i dag.

Det kan gå flere timer mellom to turer ut uten at vi har noen uhell inne eller tenker på at han må ut. Med unntak av hjemme alene-treningen kan jeg telle antall uhell siden vi fikk Kovu på én hånd! Det er heller ikke noe problem å være alene 5-6 timer, selv om vi unngår det om mulig. Med unntak av passering av andre hunder er han veldig behagelig å gå med i bånd. Han trekker lite, og venter når han får beskjed om det.

Inne i huset er det lettere å få ham til å legge seg og slappe av. Og når han er våken er det svært lite ugang, stort sett er det vedkubber og fjernkontrollen som får gjennomgå når han prøver å få oppmerksomheten vår. Han responderer på "nei" og "gå ned" (fra bord, vinduskarmer og kjøkkenbenker, som han såklart ikke burde ha forlabbene på i utgangspunktet, vi jobber med den delen). Kovu er rett og slett blitt en relativt omgjengelig og veloppdragen hund å ha i hverdagen. Hvis vi nå bare får kustus på ham ovenfor andre hunder så skal jeg være utrolig fornøyd.

I helga skal vi ta med Kovu på utstilling på Hellerud for å se hvordan han reagerer i en setting med så mange hunder. Jeg håper det går bra, for vi har meldt ham på valpeshow neste helg, som antageligvis blir hans eneste. Lillegutt er snart 9 måneder!

Den 29. januar veide Kovu 37,5 kg.

Stikkord:

Godt nyttår!

Nytt år, nye muligheter. Jeg driver ikke med nyttårsforsetter, men har ihvertfall noen mer eller mindre viktige målsetninger for året som kommer. Både for meg selv og hundene.

Nyttår ble feiret hos min familie i Molde. Som forventet reagerte ingen av hundene på fyrverkeri i det hele tatt. De sov seg gjennom mesteparten av kvelden. Jeg var litt usikker på om Kovu kom til å få oppleve fyrverkeri i det hele tatt, siden vi fikk ekte vestlandsstorm med regn på dagen, men om kvelden letta det opp litt, og hundene var med en kort tur ut rundt midnatt. Det var ikke noe vær å bli værende ute i, så vi gikk inn igjen og la oss like etter.

Andre nyttårsdag dro Tollef, Kovu og jeg ned igjen til Oslo. Odin ble igjen i Molde hos mine foreldre. De skal passe ham mens vi er på ferie i Egypt. Siden pappa skal via Oslo på tur i begynnelsen av februar, tar han med Odin tilbake da. Det er en hel måned uten lillegutten min det! Hvis jeg greier det, da...

Så Kovu er alenehund for tiden, og ser ut til å fungere greit med det. Han har vært litt alene hjemme, og er like rolig og avslappet som vanlig. 7 mnd og ca. 35 kg, og veldig grei å ha med å gjøre. Litt unghundfakter er det såklart, og for tiden har vi ikke innkalling eller kontakt når andre hunder passerer. Det skal jobbes med! Han stortrives også ute i hagen, og til tross for kulden er han gjerne ute en stund om gangen, mens Odin bare er kjapt ut og skvetter fra seg og inn igjen.

Uken etter vi kommer tilbake fra Egypt begynner vi på unghundkurs med Kovu. Jeg er veldig spent på utviklingen hans videre, og hvordan vi greier unghundtiden, og om han blir noe problematisk. Det er vanskelig å forestille seg det akkurat nå, men jeg er veldig forberedt på at det kommer.

I februar skal jeg og Odin på helgekurs med Thomas Stokke på Hønefoss. Dessverre går vi glipp av både interessante kurs og rally-konkurranse mens han er i Molde, men jeg regner med at det kommer flere muligheter. Vi skal også ta opp igjen weight-pull, nå som vi har både wp-sele og akebrett. Så får vi se hva 2011 bringer.
Stikkord:
Les mer i arkivet » Mars 2017 » Mai 2016 » November 2015
hits